_Ole Jonsen ________+
_Rasmus Olsen _______|
| |_Else Rasmusdatter _+
_Ole Rasmussen Dale ______|
| | ____________________
| |_Karen Paulsdatter __|
| |____________________
|
|--Boletha Marie Olsdatter Dale
|
| ____________________
| _Lars Olsen _________|
| | |____________________
|_Vivike Marie Larsdatter _|
| ____________________
|_Barbro Sjursdatter _|
|____________________
[995]
Hun ble iflg Hornemanns stamtavler XII 203 opplysninger av barnebarn Berit
Wille i 1905 gift i Aafjorden og hennes barn heder Iversen.
Hun var ved Napoleons dåp benevnt tugthusdømt i kirkeboka i Domkirken i
Trondheim
[996] Tugthusprotokoll for Trondhjem 64.1 :
[997]
"Pigen Boletha Olsdatter innkom 14. august 1826 efter Trondhjems Byetingsdom av 13. juli d.å. på 4 mnd. for 1.(2) gang begået simpelt tyveri. Hun er født i Brønnøy Prestegjeld, 30 år gml og 59 1/2 tommer ( red. ca 1,55 cm) høy, har blå øyne, rundt og
fyldigt ansigt, brunt hår og øyenbryn er mådelig av legemsbygning, er vel arbeidsfør, mn har et spedt barn ved navn Napoleon hvis barnefader hun siger skal være forvalter Ville"
[998]
"Løslatt 14.12.1826"
"Se gammel protokoll 99 1/2. Denne Boletha Olsdatter innkom 12.juni 1814 på 1 år for tyveri"
__
__|
| |__
__|
| | __
| |__|
| |__
|
|--Laurits Olufsen Holk
|
| __
| __|
| | |__
|__|
| __
|__|
|__
_Henrich Jürgens ________
_Johannes Irgens __________________________|
| |_Chatarina Früchtnichts _
_Henning Irgens ___________________|
| | _Henning Arnisæus _______
| |_Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus _|
| |_Anna Lund ______________
|
|--Anna Cathrine Irgens
|
| _________________________
| _Hans Mortensen Wesling ___________________|
| | |_________________________
|_Anna Cathrine Hansdatter Wesling _|
| _________________________
|_Giertrud Rehnes __________________________|
|_________________________
__
__|
| |__
__|
| | __
| |__|
| |__
|
|--Bertil Jensson
|
| __
| __|
| | |__
|__|
| __
|__|
|__
__
_____________________|
| |__
_Ole Johnsen Meldal ___|
| | __
| |_____________________|
| |__
|
|--Ellen Olsdatter Meldal
|
| __
| _Jens Andersen Bull _|
| | |__
|_Anna Jensdatter Bull _|
| __
|_Lucia Jensdatter ___|
|__
_Jonas Olson Rygg Hogstad ___+
_Ola Jonasson Moksnes ______|
| |_Maren Olsdatter Moksnes ____+
_Johan Magnus Olsen Moksnes _|
| | _Jon Einarson Asklund _______+
| |_Ane Jonsdatter Orsand _____|
| |_Jonetta Rasmusdatter Stene _+
|
|--Marie Moksnes
|
| _Sivert Pederson Hånshus ____+
| _Peder Sivertson Hånshus ___|
| | |_Kjersti Taralsdatter Ås ____+
|_Randi Pedersdatter Solberg _|
| _Erik Larsson Solberg _______+
|_Marit Eriksdatter Solberg _|
|_Kari Nilsdatter Støver _____+
[157] Kristiania
_Ola Jonasson Moksnes ______+
_Johan Magnus Olsen Moksnes _|
| |_Ane Jonsdatter Orsand _____+
_Lars Moksnes __|
| | _Peder Sivertson Hånshus ___+
| |_Randi Pedersdatter Solberg _|
| |_Marit Eriksdatter Solberg _+
|
|--Ragna Moksnes
|
| ____________________________
| _____________________________|
| | |____________________________
|_Marit Syrstad _|
| ____________________________
|_____________________________|
|____________________________
[206] still living - details excluded
__
__|
| |__
__|
| | __
| |__|
| |__
|
|--Jon Nilsson
|
| __
| __|
| | |__
|__|
| __
|__|
|__
[851]
Kapellan i Brønnflo, nemnd 1601
siden sokneprest på Sunnmøre (kapellan i Borgund ?) iflg NST 18
__
_Amund Wille ______|
| |__
_Hans Amundsen Wille _|
| | __
| |___________________|
| |__
|
|--Hans Jacob Wille
|
| __
| _Hans Jacob Bloch _|
| | |__
|_Anne Marie Bloch ____|
| __
|___________________|
|__
[1062] Arbeidet mye sammen med Hans Strøm se under
[1063]
Presten og topografen Hans Jacob Wille (f. 11/10-1756 på Skornes prestegård
i Seljord, død 22/4-1808) var sønn av prost i Øvre Telemark, sogneprest i
Seljord Hans Amundsen Wille (1714-99) og dennes første hustru Anne Marie
Bloch (som var datter av sogneprest i Kviteseid Hans Jacob Bloch). Wille var
kapellan hos faren 1779-86, hjelpeprest hos Hans Strøm i Eiker 1786-88,
deretter sogneprest i Grytten i Romsdal 1788-92, og til sist sogneprest i
Vår Frue i Trondheim 1792-1808, dessuten stiftprost i Trondhjems stift fra
1798. Han er vel mest kjent for sin "Beskrivelse over Sillejords Præstegield
i Øvre-Tellemarken i Norge", som ble utgitt i København 1786, og fragmentet
"En Reise gjennem Thelemarken i Norge 1786", hvorav første hefte ble utgitt
i København 1799. Han ble gift i Eiker 30/7-1787 med Anne Dorothea Walter
(f. 1763?, døpt 8/1-1763 i Eiker, død 16/3-1822 i Trondheim), datter av
sagfogd Jørgen Walter (1729-1802) og dennes hustru Karen Nachschov. Willes
biografi finnes i Norsk biografisk leksikon, bd. 19 (1983), ss. 208-211.
[1064]
Ifølge A. Erlandsen: Geistligheden i Throndhjems Stift, bd. 1 (1844), s. 71,
hadde Wille følgende barn:
1. Hans Jørgen Wille, "student og lærer ved et institutt i København".
2. Hans Strøm Wille, "kaptein i dansk tjeneste".
3. Peter Frederik Suhm Wille, "forhen magasinforvalter i Frederiksværn
(Stavern)", gift med Elisabeth M. Lie, datter av politimester Mons Lie i
Trondheim.
4. Jørgen Frederik Wille, "sjøfarende", død i London 1829.
5. Johan Jacob Wille, død 1803, 6 3/4 år gammel.
6. Anne Marie Wille, gift 1808 med bankdirektør (i Norges Bank) og
børskommissær Jacob Frederik Oxholm i Trondheim (1781/82-1832).
7. Karen Birgitta Wille, gift med prost, sogneprest i Jevnaker Peter
Christian Boye.
8. Joachime Catharine Wille.
9. Marine Wille, gift med hospitalsforstander Christian Lorch Schive i
Trondheim.
10. Christiane Frederike Wille, gift med fogd i Fosen Jacob Motzfeldt
Schive.
[1065]
Han må ha giftet seg med Elisabeth Lie ikke senere enn 1822; deres datter Anne Marie Wille
opplyses i J. Gløersen: Dødsfall i Norge 1826-40 (1970), s. 455, å være død
i Trondheim 1826 (dødsfallet avertert i Adresseavisen 14/12), 4 år 2 mnd.
gammel. Elisabeth Wille kan heller ikke være død før tidligst 1835, ettersom
deres datter Anne Marie Frederikke Wille (trolig oppkalt etter den avdøde
søsteren), døde i Frederiksvern 24/9-1836, 1 år 1 mnd. gammel. Jeg har ikke
kunnet finne dødstidspunktet for hverken P.F.S. Wille eller Elisabeth M.
Wille hos Gløersen (heller ikke i det bindet som dekker perioden 1841-50).
[1066] Hans Jacob Wille arbeidet under og ved siden av Hans Strøm som beskrevet under.
[1067] Om Hans Strøm
[1068]
Biografiske opplysningar
Hans Strøm vart fødd 25.1.1726 i Borgund på Sunnmøre. Foreldra var prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). Hans Strøm var nest eldst i ein syskenflokk på fire. Sysken: Aarsille Cathrine (1724-1748), Ole (1726-1782) og Jens
Henrik (1729-1800).
Strøm tok teologisk embetseksamen 1745. Han budde heime hos mora i Borgund 1745-1750 og dreiv sjølvstudiar i ortodoks-pietistisk og filosofisk litteratur i farens bibliotek. Gav noko privatundervisning ved sidan av. Strøm var deretter kapellan hos
sokneprest Meldahl i Borgund i 14 år, frå 1750 til 1764. Sokneprest i Volda 1764-1779. Vart i denne tida særleg renommert som naturforskar. Innvotert medlem i vitskapsselskap i Noreg, Danmark, Sverige og Tyskland. Forlet Sunnmøre i 1779 og vart
sokneprest i Eiker 1779-1797. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda.
[1069]
I 1750-åra kom Strøm over Pontoppidans naturhistorie og Linnés botaniske arbeid. Tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå reisene i Annotations-Bog. Resultata vart publiserte i Physisk og Oeconomisk
Beskrivelse over Fogderiet Søndmør I-II (København, 1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg det naturvitskaplege området var sterkt
representert.
[1070]
Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på
at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve til yngre
embetskolleger og opplyste personar frå allmugen.
[1071]
Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det 1100 sider store verket om Sunnmøre - større verk som Tilskueren paa
Landet I-II (1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tok elles teologisk doktorgrad (1790) på eit
arbeid om urkristendommen.
[1072] Hans Strøm døydde i Eiker 1.2.1797, knapt 71 år gammal. (Meir detaljert tidstavle.)
[1073]
Hans Strøm - prest og opplysningsmann
Andre del av 1700-talet er gjerne kalla opplysningstida. Med dette omgrepet legg ein gjerne vekt på at kunnskap og vitskap overtok der religiøs tru og dogmatikk før hadde dominert. Dette galdt både ute i Europa og i Danmark-Noreg. Eitt kjenneteikn på
at ei ny tid var i emning var dei mange selskapa med allmennyttig og patriotisk vitskapsinteresse som vaks fram. Hans Strøm hadde tilknyting til fleire av dei, men vi finn han òg i rolla som inspirator og rettleiar. Den funksjonen øvde han både i høve
til yngre embetskolleger (Vahl, Schnabel, Wille) og opplyste personar frå allmugen (Aarflot, Vassbotn, Løndahl).
For Hans Strøm sin del ser det heile ut til å ha starta med at han i 1750-åra kom over Erik Pontoppidans naturhistorie og Carl von Linnés botaniske arbeid. Han tok sjølv til med granskingar og reiste på fleire ferder kring om på Sunnmøre. Notatar frå
desse reisene er innførte i ei notisbok (Annotations-Bog, under utgjeving). Resultata vart publiserte for eit større publikum i det 1100 sider store topografiske verket Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør I-II (København,
1762-1766), eit verk som etablerte Hans Strøm som ein av si tids vitskaplege autoritetar. Han følgde opp dette arbeidet med ei rekkje artiklar, der særleg det naturvitskaplege området var sterkt representert.
[1074]
Hans Strøms vitskaplege forfattarskap er av dei større frå 1700-talet. Det spenner over fleire fagfelt (naturvitskap, teologi, samfunnsvitskap), og det inkluderer - i tillegg til det store verket om Sunnmøre - verk som Tilskueren paa Landet I-II
(1775-76), Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift (1784) og Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen (1792). Hans Strøm tok elles teologisk doktorgrad (1790) på eit arbeid om
urkristendommen.
[1075]
Naturgransking og kartleggingsferder kunne frå 1750-åra av grunngjevast i noko meir enn eigeninteresse, og vi ser at slike aktivitetar heretter vart embetsmannssysler i eit heilt anna omfang enn før. Det er fleire grunnar som kvar for seg kan forklare
sider ved denne av omlegginga. For den dansk-norske prestestanden, som i tal var suverent den største delen av embetsverket, var det viktig at Pontoppidan, ein med mynde i statskyrkja, stod bak. Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie hadde den
viktige "murbrekkarfunksjonen" at det gav praktiske døme på kva verksemd som kunne sameinast med kallspliktene. Det vart både lovleg og legitimt å vere såkalla "potetprest". Idéhistorisk må omlegginga knytast til opplysningsfilosofien, og med han kom
nyskapingar som sensurfritak, offentleg ordskifte, krav om utvida borgarrettar, nye idéar om praktisk nytte og økonomisk lønsemd, etc.
[1076]
På 1700-talet femna opplysningstenkinga om embetsmenn og borgarar mest over heile Europa, men med tyngdepunkt i det nordlege området, og ho råka også det dansk-norske embetsverket sterkt. Ei innleiing kom med den store innsamlinga av økonomisk,
topografisk og historisk materiale frå heile den dansk-norske staten i 1743.1 Eitt av framhalda var nærast ein flaum av tidsskrift som Oeconomisk Magazin for Danmark og Norge, Den Patriotiske Tilskuer o.l., og parallelt med dei kom det òg opp
vitskapsmiljø som etablerte seg utanfor universiteta, t.d. Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab i Danmark og den norske avleggjaren Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1760.
[1077]
Engasjementet ovra seg òg gjennom ei mengd diskuterande interessegrupper med sterkt patriotisk tilsnitt. Dei var gjerne knytte saman i "Associationer", halvopne fora som prøvde å spreie idéane vidare. Oftast var (det uttalte) formålet at bondestanden
skulle opplysast. I mange tilfelle er det berre ei halvsanning om reformrørsla. Ser ein denne reformtenkinga samla og over tid, går det rimeleg klart fram at ambisjonane ikkje stogga der, men at aktivistane vel så mykje var oppteken av å reformere
heile staten - også styringsverket. Då trykkesensuren fall vekk i 1770, resulterte det i pamflettar med kritikk av styresmaktene.2 Den best organiserte delen av rørsla, landhushaldingsselskapa, kunne både ha heile den dansk-norske staten som verkefelt,
som Det Danske Landhuusholdningsselskab (1769), vere landsdelsavgrensa, som Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab (1778), regionalt avgrensa, som Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab (1773), eller berre femne om eit par prestegjeld, som Det
Aamodtske Patriotiske Selskab (1782).
[1078]
Eit anna framhald finn vi på det statskyrkjelege området, hos ein person som i ettertida er rekna som sjølve inkarnasjonen av dansk-norsk kyrkjetenking, nemleg Erich Pontoppidan. Pontoppidan lekamleggjer på mange måtar snunaden frå streng pietisme til
meir liberale haldningar både i kyrkja og i andre delar av det øvste styringsverket. Teologisk var han bunden til pietismen, og særleg har katekisma Sandhed til Gudfrygtighed (1739) forma ettertidas vurdering av han. Men Pontoppidan var nok ein meir
samansett person enn det ettermælet har villa omtale han som. Alt i 1740-åra var han sterkt oppteken av å sameine tru og fornuft, og han var overtydd om at skiljet mellom dei berre var tilsynelatande. Hans meining var at pietismens læresetningar også
kunne grunngjevast ut ifrå intellektuelle resonnement. I det ligg eit syn på rasjonalitet (og dermed vitskap) som skil seg frå den mest dogmatiske pietismen først i hundreåret. Den fornuftige tanken var "et opklarende Lys" som mennesket har fått av
Gud. Han er nok svekt av synd og utilstrekkjeleg utan openberringa, men kan likevel, etter Pontoppidans meining, prove bibelsk sanning og det guddommelege opphavet. Denne haldninga finn vi også hos Strøm, og det er her vi finn koplinga mellom pietisme
og naturstudiar. Koplinga mellom teologi og samfunnsstudiar (samfunnsforvaltning, statsforfatning) var alt gjennomført i naturrettsfilosofien.3
[1079]
Sluttord
Hans Strøms forfattarskap tilhøyrer opplysningstida på same vis som Encyclopedien til Diderot og d'Alembert gjer det. Dermed er det også sagt at forfattarskapen var integrert i ein vidtskodande, felles-europeisk intellektualitet. Skribentverksemda til
mange av 1700-tals-forfattarane var gjerne retta mot eit internasjonalt mottakarmiljø, kanskje ikkje så ulikt dei ambisjonar som pregar notidas norske akademiske institusjonar. Hans Strøm hadde eit internasjonalt omdøme. Derimot er 1800-talets norske
vitskap ofte ideologisk og intellektuelt snevrare, eksternt avgrensa av nasjonsbyggingsideologi og sosialsjåvinisme, medan det internakademiske problemet er dominert av av ymse variantar av institusjonelt hegemoni, paradigmatisk rigiditet og
metafysiske a priori-definisjonar med konsekvensar for oppdagingskonteksten.4
Det er grunn til å opp slike forhold, for det er resepsjonshistorisk lite kommentert i norsk vitskapshistorie. Ho postulerer - utan særleg grunngjeving - ein start først på 1800-talet og eit kontinuerleg lineært raffinement i fagutviklinga. Det som
fanst av intellektuelt liv i unionstida vert enno temmeleg stemoderleg handsama. Lineariteten kan det stillast både eitt og fleire spørsmål ved, særleg om ein jamfører norsk vitskapshistorie med europeisk vitskapshistorie. På fleire felt kan det sjå ut
som om verksemda til Hans Strøm og t.d. dei tre viktigaste aktørane i Trondheims-miljøet (Gunnerus, Schøning og Suhm) var meir i pakt med si samtids europeiske lærdomskultur enn dei tilsvarande lærde aktivitetane til etterkomarane vel hundre år etter.
[1080]
Det er såleis ikkje så reint lite respektløyse ute og går dersom 1700-talets lærde litteratur, utan grundigare studiar enn dei som er gjorde til denne tid, også i framtida vert borttolka som refleksjonslaus kompilatorisme, primitiv lokalhistorie eller
kraftpatriotisk navleskoding. Det er også andre forhold som tilseier at tida er inne for å ta opp 1700-talets forfattarar til fornya vurdering i våre dagar, og dei skal slett ikkje undervurderast. Dei siste tiåras vitskaps- og erkjenningsteori, fag- og
disiplininndelingar etc. legitimerer interesse for slike pre-positivistiske og pre-romantiske forfattarskapar på ny, og då utifrå heilt andre fagleg-teoretiske rammevilkår enn dei den gamle nasjonsbyggingsideologien i si tid gav.5
[1081]
Notar
1 Reidar Djupedal: Den store innsamlinga av topografisk, historisk, og språkleg tilfang ved embetsmennene 1743 og "Det Kongerige Norge", Heimen 1955-57, s.289-485.
2 Amtmannen i Romsdals Amt 1773-1800 kan stå som representant for denne haldninga. Even Hammer markerte seg som ein norsk-patriotisk spiss alt som sekretær for det norske rentekammeret. M.a. hadde han i "Trykke-Frihedens første Aar" (eigentleg året
etter, i 1771) gitt ut pamfletten Philonorvagi velmeente Tanker til veltenkende Medborgere. Her vart føremonane ved etablering av administrative sentralinstitusjonar (bank, kommersekollegium, universitet) i Noreg rekna opp. Resonnementet var svært
saksretta, tufta på juridiske, økonomiske og moralske argument, medan den høgstemte patriotismen frå same periode vart sett i bakgrunnen. Lengst gjekk P.F.Suhm med argumentasjonen for ein ny samfunnskontrakt, pamfletten "Til Kongen" (1772). I tillegg
hadde han utarbeidd eit privat, men upublisert framlegg til ein ny konstitusjon. Johan Fjord Jensen m. fl.: Dansk litteraturhistorie, bd. 4, s.295, jf. også Kjell Lars Berge: Å argumentere som en profet: Hvordan et kommunikativt paradoks i 1700-tallets
dansk-norske skrivefrihet ble løst, i Leve mångfalden, MINS 37, Stockholm 1992).
3 Jf. her Ludvig Holberg: Moralske Kierne eller Introduction til Naturens og Folkerettens Kundskab, som kom i seks opplag frå 1715 til 1763. Holberg vidareførte her på dansk-norsk grunn filosofiske idéar frå m.a. Hugo Grotius, Samuel von Pufendorf og
Christian Thomasius.
4 Stein Ugelvik Larsen innleiar presentasjonen av Eilert Sundt slik: "I norsk samfunnsforskning finner vi en merkelig tradisjon som viser at svært mange av dem som kommer til forskningen er født og oppvokst i periferien i Norge. Få av dem har hatt sin
hjemstavn i hovedstaden og man kan få et inntrykk av at behovet for å analysere Norge, og samtidig skape seg en karriere på dette felt, har vært sterkest hos dem som har kommet fra andre steder enn det priviligerte sentrum i landet" Innleiing til
Eilert Sundt: Harham, 3. utg. Bergen-Oslo-Tromsø 1971, s.9).
Kanskje burde problemstillinga ha vore diametralt motsett? Kvifor er det så vanskeleg å vedgå i akademiske miljø at det - i visse tilfelle i det minste - faktisk kan liggje vitskaplege fordelar i det å kome utanfrå, og dermed ha ein innarbeidd distanse
til "akademisk flokkmentalitet"? (jf. t.d. det innovative (paradigmebrotet) i innsatsen til Sundt og Aasen).
5 Ikkje minst tilbyr kuhnske omgrep som paradigme, faglege matrisar, epistemologiske brot etc. angrepsmåtar som enno er uprøvde på dette materialet. Thomas Kuhn: The Structure of Scientific Revolutions. Chicago 1962 (ny/revidert utg. 1969/1970). Ein
artikkel, "The need for Cultural Studies: Resisting Intellectuals and Oppositional Public Spheres", Dalhousie Review, Vol. 64, nr. 2 1984, av Henry Giroux, David Shumway, Paul Smith og James Sosnoski, set problematikken inn i forskingsetiske
[1082]
1779-1797
Sokneprest i Eiker i 18 år. Skjøtta kallspliktene og granskingsarbeidet på same vis som i Volda. Også her samla han kring seg vitskapsinteresserte personar, særleg Marcus Schnabel (kapellan i Lier 1779-1780) og Hans Jacob Wille, (kapellan hos Strøm
1785-1788). Også den første kapellanen hans i Eiker, Lorentz Budde, hadde sanka topografisk tilfang som Strøm nytta i 'Beskrivelse over Eger'.
[1083] Dokumenter mm .
[1084]
Hans Jacob Wille: [Vedlegg til brev til Chr. Hammer 18.4.1792.] Fortegnelse paa de Cryptogamister som Prof. Strøm har fundet paa Eger og ladet indføre i Kiøb. Videnskabers Selskabs Skrifter. Brevet finst i Christopher Hammer: Brev-Vexling med Lærde
Mænd 1791-1794 (eigentleg 1789-1793). Manuskript XA HA Fol. 33e: <4>. UBT-Kalvskinnet. Trondheim.
[1085]
Sivert Aarflot: Tanker, hvorved at ville hædre det verdige Minde (af min Ungdoms Lærer) Doctor og Professor Hans Strøm, som hengik fra Tiden den Iste Februarii sidstafvigte i sit Alders 72, Embeds 46, og Ægteskabs 32 Aar,.. af Sivert Knudsen Aarflodt.
Trykt hos R. Dahls Efterleverske. Bergen 1797.
[1086] Laurids Rodtwitt: Æreminde over Professor Strøm. [12 s.] i Hermoder, hefte 9 [s.12 - 24], tredje bandet. Chra. 1797. Sjå òg Minerva, et Maanedskrivt, h. 3, [s.277ff.]. Kbh. 1798.
[1087]
Claus Frimann: Sørgesange i det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høitidlige Sørgesamling den 1ste Februari 1799, til Erindring af Selskabets afdøde Medlem Hr. Hans Strøm, Doctor og Professor Theologiæ, Sogneprest til Eger Præstegield: "For
Brødrekreds i Norges Navn" og "Af Brødrehaand indviet til dit Minde" [8 s.]. Songane vart tonesette av stadsmusikar Eberg og først prenta som tillegg i Hans Jacob Wille: Sørgetale over Hans Strøm. Trondheim 1799 (1805). Seinare oppattprenta i Claus
Frimann: Poetiske Arbeider. 2den Samling. Bergen 1826.
[1088] Hans Jacob Wille: Sørge-Tale over Hans Strøm [65 s.]. Trondhiem 1799. Prenta på ny i Hans Jacob Wille: Samling af Minde-Taler, holdne i det Kongelige Norske Videnskabers Selskab [s. 239-292]. København 1805.